Refleksjoner
På denne siden vil du finne små refleksjoner over livet og ulike aktuelle temaer, sett fra et kristent ståsted. Målet er ikke å gi alle de rette svarene, men heller å formidle noe som kan være til ettertanke og videre refleksjon hos deg som leser. Kanskje de tema som vi tar opp kan bli utgangspunkt for gode samtaler, og skape engasjement og iver hos deg som leser?
Eg var framand og de tok imot meg

I mange land i dag opplever kristne forfylging, og dagleg er det menneske som vert drepne på grunn av si kristne tru. Andre vert utsett for vald og trugsmål. Tusenvis vert fengsla eller sendt i arbeidsleirar, eller dei må røma frå heimstaden og landet sitt. Hundre tusenvis er i dag på flukt. Blant desse er det både kristne, muslimar og andre. Dei flyktar frå krig og terror, og mange også frå hat og forfylging.

Flyktningkrisa vedkjem oss alle. Menneske på flukt har allereie kome hit til landet vårt, og fleire vil koma. Det er menneske i stor naud. Dei har mista det meste som dei hadde: Jobb og inntekt, hus og heim, eit trygt tilvære, vener og familie. Dei hadde framtidsdraumar slik vi alle har. No er draumane knuste. For berre 5 år sidan levde folket i Syria like trygt som eg og du. Det var før krigen braut ut.

Norge er rekna for verda sitt beste land å bu i. Vi har både velstand og rikdom. Men kva gjer vi når menneske på flukt bankar på døra vår? Opnar vi våre hjarte og våre heimar for dei? Er det meininga at vi som har det så godt ikkje skal dele noko av vår velstand med dei som har mista alt dei hadde? Jesus sine ord frå Bergpreika er høgaktuelle no: Alt de vil at andre skal gjera mot dykk, skal de òg gjera mot dei.

For vi veit lite om framtida. Neste gong kan det vera vi som treng hjelp.

Her i Norge har vi levd i stor tryggleik og utan forfylging. Det er noko vi må vera takksame for. Men når vi har det så godt som vi har det, så må vi i det minste kunne rekkje ut ei hand til våre sysken som vert forfylgde. Og til alle menneske som treng hjelp i nauda, sjølv om dei ikkje deler vår tru.

Flyktningkrisa kallar oss til bøn og til handling. Det same gjer forfylginga som tusenvis av våre kristne sysken opplever rundt om i verda. Som kristne og kyrkjelydar kan vi ikkje vera likesæle. No må vi tala, og ikkje teia. Lat opp din munn for dei som ikkje sjølv kan tala, før saka for dei som held på å bukka under, står det i Guds ord. Jesus sa: Eg var framand, og de tok i mot meg.

No er dagen komen då vi skal gjera nettopp det!

Bibelorda er frå Matt.7,12; Matt.25,35; Ordt.31,8

10/02/16/Kåre Hindenes

Denne artikkelen fra 2011 er enda mer aktuell i 2016:
Hvem er min neste?
"Hvem er min neste?" Spørsmålet ble stilt av en kunnskapsrik mann, en lovlærd jøde, og det var Mesteren selv som ble utfordret til å svare. Vi husker kanskje at Jesus svarte med å fortelle historien om den barmhjertige samaritan. Hva ville Jesus si gjennom dette? Og har fortellingen aktualitet for oss i dag?

 Fortellingen om den barmhjertige samartitan leser vi i Luk.10,25-37. Det synes som om Jesus med denne fortellingen vil si : Det viktigste er ikke hvem som er min neste, men om jeg er en neste for andre mennesker! For eksempel mennesker i nød, og som trenger min hjelp og omsorg.

Det har kanskje vært vanlig å tenke at min neste er de mennesker som er meg nærmest, som min familie, naboer, venner, skole- og arbeidskamerater. Men hvis vi leser Jesus sin fortelling, oppdager vi at den som ble en neste for den nødlidende var en fremmed, en samaritan. Han møtte et menneske i nød, og var straks klar til å være en neste for sitt medmenneske.

Som mennesker står vi tre forskjellige relasjoner. Vi står i en relasjon til Gud, til andre mennesker og til skaperverket. Vi står under Gud, ved siden av våre medmennesker og over skaperverket. Det betyr at alle mennesker er likeverdige, uansett alder, kjønn, rase og så videre. Alle er skapt av Gud, i Hans bilde, og er en del av Hans plan. Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi.

Guds ord sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli elsket, og for selv å elske. Og som mennesker har vi et ansvar for våre medmennesker. Overalt i verden er det nød. Mennesker som lider, sulter, er syke, undertrykket, forfulgt, på flukt, ensomme og så videre. Noen av disse finnes i vårt eget land, kanskje fordi de har flyktet hit. Jeg kan hjelpe, trøste, lindre smerte, stille savn, være en venn....kort sagt : være en neste for dem som er i nød.

Det er trist når vi som mennesker har et fiendebilde overfor andre mennesker, kanskje fordi de har en annen religion eller er en annen rase enn oss. En kan til og med høre mennesker som prøver å rettferdiggjøre slike holdninger med å si at de vil forsvare vår kristne kulturarv. Men skal man verne om den kristne kulturen kan det bare gjøres med Guds kjærlighet og ut fra et kristent menneskesyn. Ellers river vi faktisk ned selve grunnlaget for den kristne kulturarven. Og et kristent menneskesyn, med grunnlag i Bibelen, er ikke til å ta feil av : Alle mennesker er elsket av Gud, og alle er like verdifulle!

14/11/2011/Kåre Hindenes
10 gode grunnar til å lese Bibelen

Det finst svært mange gode grunnar til at du og eg skulle lese Bibelen. Heile Bibelen! Både GT og NT. For alt er Guds ord!

Korleis les vi Bibelen? Les vi regelmessig? Planmessig? Samanhengande? Studerer vi Bibelen? Grunnar vi på Guds ord? Lyttar vi til Guds røyst? Lyder vi Ordet? Handlar vi på Guds ord, og tar nye steg i tru?

 Då det var vekkingstider i landet vårt vart dei kristne kalla "lesarar". Kan vi kallast det i dag? Den gongen samlast dei kristne i heimane til " oppbygging", der Guds ord var det sentrale. Kva med oss? Er det ikkje tid for ei ny prioritering, der Guds ord får "rikeleg rom hjå oss"? (Kol.3,16)

Her har eg lista opp 10 grunnar for at vi bør prioritere Bibellesing i våre liv. Når vi tar oss tid til å studere desse punkta, og lese dei nemnde Bibelorda, skjønar vi fort at vi som Guds folk i dag ikkje har råd til å la Bibellesinga vera ei bisak i våre liv. Det må tvert i mot vera fyrsteprioritet hjå oss.

Vi ber om vekking i landet vårt. Vekkinga startar når vi som kallar oss kristne søkjer Guds ansikt, i bøn, og ved å lese og lyde Hans ord. Her fylgjer lista som talar om kor viktig Guds ord er for oss. Du kan heilt sikkert nemne mange fleire Bibelvers enn desse, og gjera lista enda lenger! Men dette bør vera nok i ein kort refleksjon! Noreg treng Bibelkristne - eit folk som elskar Guds ord og gjer etter det! Det vil forandre våre kyrkjelydar, våre bygder og byar! Vert du med?

  1. Bibelen er Guds ord. 2.Pet.1,21 Tenk at du dagleg kan lytta til ord frå Gud, Han som har skapt deg, som elskar deg og som har ein plan for livet ditt!
  2. Guds ord er levande. Hebr.4,12 Guds ord er kraftig og verksamt og utrettar store ting i og rundt våre liv.
  3. Guds ord er profetisk. 2.Pet.1,19 Guds ord viser oss profetiar som er oppfylte, og talar om ting som skal koma, samtidig som det er aktuelt for vår eiga tid. Det gjer oss til visjonære kristne, som er fulle av forventning til kva Gud skal gjera i dag.
  4. Guds ord er sanninga. Joh.17,17 I ei tid med mange falske religionar og ideologiar, og med lygner og korrupsjon, treng vi sanninga som helgar oss og gjer oss frie!
  5. Guds ord gjev liv. 1.Pet.1,23 Guds ord er den uforgjengelege sæd som føder menneska på ny.
  6. Guds ord gjer deg vis til frelse. 2.Tim.3,15 Dei heilage skriftene som Timoteus lærde å kjenna frå barndommen av, var Guds ord i Det gamle testamente (GT)! Guds ord, i GT og NT, gjev oss sann visdom, og lærer oss vegen til frelse.
  7. Guds ord er din mat. Matt.4,4 Som kroppen vår treng brød, treng vi også mat for vår ånd. Kvart ord som kjem frå Guds munn er føde for oss, som gjer at vi vil veksa og trivast.
  8. Guds ord er evig. 1.Pet.1,25 Det finst så mange ord og bøker, men alt dette er likevel berre for ei tid. Med Guds ord er det annleis - det varer, ja er evig!
  9. Guds ord er ditt lys. Salme 119,105 Guds ord vil leia oss på vår veg gjennom livet. Det er som ei lykt som lyser opp vår sti, meir og meir etter som vi tar nye steg.
  10. Guds ord talar om Jesus, vår Frelsar. Luk.24,27 Her ser vi at alle bøker i GT talar om Jesus. Vi veit jo også at alle bøker i NT talar om Han. Skal vi verta kjent med vår Frelsar og Herre, er det Bibelen som gjeld!
27/07/2013/Kåre Hindenes
Religiøs eller kristen ?
Å være religiøs er en ting, å være en kristen er noe helt annet! Men, sier du kanskje, kristendom er jo en religion. Ja, det er jo hva vi vanligvis hører. Og det er ingen tvil om at menneskene har gjort og ønsker å gjøre kristendommen til en religion. Men i det følgende skal vi se at selv om det finnes likhetspunkter mellom den religiøse og den kristne, så er det først og fremst store forskjeller!

 En definisjon av religion er at det er menneskenes søken etter Gud, etter å nå fram til Ham. Men hva er kjernen i kristendommen? Jo, det stikk motsatte : Gud søkte menneskene, og nådde fram til oss! Mens all religion i sitt vesen er bygt på gjerninger, er evangeliet i stedet budskapet om at vi blir frelst av nåde, ved tro, og uten gjerninger! (Ef.2,8-9)

Det andre vi kan si om religionen, er at den i sitt vesen preges av tvang, mens sann kristendom er et budskap om frihet. Da kristendommen først kom til Norge, vet vi at det også ble brukt tvang. Vi fikk en ny religion, men dette kunne ikke forandre folkets hjerter og gi dem kraft til å leve et nytt liv. Først da de kristne vekkelser kom, slik vi ser på Hans Nielsen Hauges tid, fikk stadig flere en levende hjertetro og et indre liv med Gud! Nå var det ikke former og ritualer og de ytre ting som betydde noe lenger, bare et personlig liv med Gud.

For den religiøse betyr den ytre prakt og ramme ofte mest, slik som kirkebygget, orgelmusikken, ritualene, høytidene og så videre. Og selvsagt kan disse ting ha sin verdi. Men når Paulus taler til de svært religiøse atenerne, legger han særlig vekt på at Gud ikke bor i et tempel som er bygt med hender! (Ap.gj.17,22-25) For den kristne betyr ikke de ytre tingene så mye. For ham er Guds nærvær ved Ånden, og i det Ordet som blir forkynt, det viktigste.

Den religiøse vil alltid snakke om hva han selv har gjort og gjør : "Jeg gjør så godt jeg kan". "Jeg er både døpt og konfirmert". "Jeg har min barnetro". "Jeg ber mitt Fader Vår". "Jeg prøver å være en kristen". Den sanne kristne vet imidlertid at det han selv har gjort eller gjør ikke betyr noe, bare det som Gud har gjort for ham eller henne - i Kristus Jesus!

At mange oppfatter kristendommen som en religion, ser vi fort når vi samtaler med mennesker. De kommer gjerne med slike spørsmål som "Er det synd å......?" Og så nevner man forskjellige ting. De som spør slik har først og fremst oppfattet kristendommen som regler, bud og krav. Men evangeliet inneholder ingen ytre krav. For den som har møtt Jesus blir slike spørsmål fort uaktuelle. Det har nemlig kommet en annen trang i livet, som gjør at man ikke har lyst til de ting som man før holdt så fast på. Der den religiøse opplever ytre krav og tvang, erfarer den kristne istedet en indre trang.

Den religiøse kan snakke om Gud og Vår Herre, men vil sjelden ta Jesus-navnet i sin munn, eller snakke om Jesu blod. Hvor annerledes er det ikke for den som er frelst, som elsker å snakke og synge om Jesus og Hans blod, da han vet at dette ble hans redning!

Ser vi på Europa i dag, inkludert Norge, finnes det mye kristendom som med rette kan kalles religion. Det er ikke langt mellom de store og flotte kirker og katedraler, men det betyr ikke nødvendigvis at det finnes mange levende kristne. Og noen steder ser vi også at religionen setter skille og skaper hat mellom folkegrupper. Men mens religionen kan skape hat, er det sanne kristne budskapet et budskap om forsoning! Jesu budskap er et budskap om kjærlighet, tilgivelse og gjenopprettelse. Han talte til og med om å elske sine fiender!

De store katedraler, gode minner, rike tradisjoner og praktfulle ritualer, nei, ingen ting av dette kan frelse menneskene. Hvorfor dyrke tradisjonene når det finnes noe som er så mye, mye bedre : En levende Gud som gjør sine undergjerninger midt iblant sitt folk i dag! Religionen er ikke svaret for menneskene, men personen Jesus! Han vil ikke gjøre deg religiøs! Han vil frelse deg i stedet, og sette deg fri!! Og den som Han får sette fri, blir virkelig fri! (Joh.8,36)

31/01/11/Kåre Hindenes


Hvorfor kristne skoler ?

Om vi leser kirke- og misjonshistorie kan vi ikke unngå å legge merke til hvor stor betydning kristne skoler har hatt i mange nasjoner. Også i Norge kan vi helt tydelig se dette. Her i landet var den offentlige skolen i mange generasjoner det vi kan kalle en kristen skole. Slik er det ikke lenger. I dag trenger landet vårt kristne skoler som et alternativ til de offentlige skolene.

241.JPGJeg hører mange gode argumenter for "enhetsskolen", og har heller ikke problemer med å se mye positivt i den norske skolen. Vi som bor i Norge har mye å være takknemlige for, og vårt gode skolevesen er absolutt et slikt takkeemne.

Likevel er det slik at det kristne innholdet og verdigrunnlaget i skolen har blitt stadig mer utvannet de siste årene. Barna skal få en "nøytral" påvirkning når det kommer til tro og livssyn. Jeg tror ikke at det er mulig. Barna påvirkes uansett. Spørsmålet blir egentlig bare : Hva vil vi at våre barn skal påvirkes av? Vi vet for eksempel at mange lærebøker har et innhold som står i motsetning til det vi som kristne ønsker å formidle til våre barn.

Gud har gitt oss foreldre ansvaret for å fostre våre egne barn. Er det da rett av oss som kristne foreldre å la Staten overta en stor del av dette ansvaret, i offentlige barnehager og skoler? Jo, viss det var en nasjon som bygget på Bibelen og det kristne verdigrunnlaget, slik Norge en gang gjorde, da kan jeg forstå det. Men når vi har å gjøre med en sekularisert stat, som med sine lover stadig fjerner seg mer fra Guds ord og det kristne menneskesyn, da mener jeg at vi må tenke oss om. Er ikke barna våre det mest dyrebare vi har? Vil vi ikke gi dem det aller beste?

I dag er Norge også et flerkulturelt land, og det er mye positivt med det. Vi skal elske våre nye landsmenn og møte dem med respekt i forhold til deres tro og livssyn. Men nettopp fordi barna våre i dag møter så mange ulike livssyn, trenger de mer enn noen gang å bli trygge i sin egen tro. Når vi er usikre i forhold til eget livssyn, gir det lettere grobunn for fremmedfrykt.

Når foreldrene og lærerne har samme mål, blir dette en trygghet for barna, som igjen gir et godt grunnlag for læring. Det blir ingen konflikt mellom det barna lærer hjemme, og det verdigrunnlaget de møter på skolen. Skolemiljøet vil oppleves trygt og godt.

Det er i skolen at nasjonens framtid og retning på lang sikt blir lagt. De ideene som skolen bygger på, vil prege landet vårt i generasjoner framover. Derfor er det kamp om skolen sitt innhold i dag. Og nettopp derfor trenger vi kristne skoler, som kan føre videre det grunnlaget som den norske skolen en gang hadde, men som vi mistet underveis.

25/11/10/Kåre Hindenes

Din rikssak, Jesus

"Din rikssak, Jesus, være skal Min største herlighet ! Takk, at jeg også fikk ditt kall Og skal få være med !" Slik begynner den kjente misjonssalmen som den norske misjonæren Karl Ludvig Reichelt skrev i 1912. Hvordan er så stillingen snart 100 år senere? Er misjonens sak, Jesu rikssak, det største for norske menigheter i 2010? Brenner misjonsgløden i våre hjerter i dag?

India 11a.jpgAldri tidligere i historien har vi så enkelt kunne skaffe oss informasjon om hva som skjer rundt om i verden. Med noen få tastetrykk kan vi på internettet finne alle de opplysninger vi trenger om ulike land og folkeslag, for eksempel om nasjoner hvor det er stort behov for både nødhjelp og kristen misjon. I tillegg har vi heller aldri før kunnet reise så lett rundt i verden som i dag. God økonomi og gode framkomstmidler gjør dette mulig.

Likevel er det ikke slik at tallet på norske misjonærer øker. For 10 år siden var det opp mot 800 misjonærer utsendt fra norske menigheter, mens tallet ved utgangen av 2009 var 530. Nå er det jo selvsagt slik at man kan arbeide på andre måter i vår tid, for eksempel gjennom korttidsmisjon, radiomisjon og så videre. Men behovet for misjonærer som bor og arbeider blant folket de skal nå, vil alltid være der. Derfor er det ingen god trend når tallet på misjonærer stadig går nedover.

Det at vi har tilgang på informasjon, er ikke det samme som at vi skaffer oss denne informasjonen. I en tid der vi nærmest drukner i informasjon fra alle mulige kanter, er det ikke sikkert at vi får tak i den informasjonen vi virkelig trenger. Hva vet vi egentlig om kristendommens stilling i de ulike land og folkeslag? Kjenner vi til hvor stor nød som finnes i mange land? Og hvor mange unådde folkeslag som ennå finnes?

I den hjemlige menighet har vi mange program og aktiviteter som skal gjennomføres uke for uke. Det er husgrupper, barnearbeid, ungdomsarbeid og søndagsmøter, og ofte mye mer. Hvor lett er det ikke da at vi kan bli innadvente, fordi det hele tiden er så mye som må gjøres, forberedes og planlegges. Så glemmer vi "å løfte våre øyne", som vår Herre og Mester sa, slik at vi ser lenger enn til våre egne behov.

Er det nødvendig? Ja, det finnes en lidende verden der ute. Mennesker i nød. Folkeslag som venter på evangeliet. Sammenlignet med disse behovene kan det hende at mange av de hjemlige behov blir små og uviktige.

La oss spørre oss selv : Kan vi fokusere mer på misjon i våre møter, og komme med god og oppdatert informasjon? Hva med regelmessige misjonsmøter, fire ganger i året, eller helst enda oftere? Kan misjon bli et tema for hele menigheten over en periode, der barna og de unge også blir involvert, gjennom workshops og så videre? Kan givertjenesten gjøres mer spennende, slik at vi tydeligere ser hva vi får være med på gjennom våre misjonsgaver? Hva med å synge noen friske, gode misjonssanger i møtene? Det må vel finnes en del slike sanger? Eller kanskje vi må skrive de selv?

Slike, og lignende spørsmål, bør vi kanskje våge å stille oss selv, samtidig som vi er innfor Gud og ber Ham vise oss sin vei. Det var Jesus selv som gav oss misjonsbefalingen. Kanskje vi skulle ta oss tid til å lese disse ordene igjen, fra Matt.28,18-20? Vi tror vel at Jesus mente det han sa? Misjon er fortsatt Jesu rikssak og hjertesak! Nå kaller han deg og meg!

01/11/10/Kåre Hindenes

Å være relevant

Guds menighet er sannhetens støtte og grunnvoll (1.Tim.3,15). Vi skal forkynne Guds evige ord, som alltid er det samme og som ikke kan forandres. Og vi skal stå fast i sannheten uten å bøye av for tidsånden. Men samtidig som vi har vår faste grunn i Guds ord, er det også nødvendig at vi er relevante i forhold til de mennesker vi er kalt til å nå og vinne for Kristus.

04-1-Peters_garn_1098795271.jpgVed Gennesaretsjøen møtte Jesus noen av dem som han kalte til å være hans disipler. De var fiskere. En gang da de hadde strevet lenge uten å få fisk, bad han dem om å legge ut "på dypet" og kaste garnet sitt der. De handlet på Mesterens ord, og fangsten ble stor.

Jeg har tenkt : Hva er det å legge ut "på dypet"? Det må vel være å gjøre noe som vi ikke har prøvd tidligere. Noe som menneskelig sett kan virke usikkert. Hvor lenge er det siden vi gjorde det? Vi har kanskje drevet vårt menighetsarbeid i årevis uten at nye mennesker har blitt frelst. Fangsten har vært liten. Om vi er ærlige må vi kanskje innrømme at de som kommer til våre møter stort sett er de samme nå som for fem år siden.

Å arbeide på samme måte år etter år kan neppe være å legge ut "på dypet". Det er alltid enklest å satse på det "sikre", for ikke å risikere noe. Men hva om det nå viser seg at vi ikke når nye mennesker med vårt arbeid? Er det ikke da nødvendig å søke Gud for å finne nye fangstmetoder? Vårt kall som Guds menighet er jo å vinne nye mennesker for Guds rike.

Ordet "relevant" kan bety å "være viktig for", "ha betydning for" eller "være aktuell for". Opplever menneskene at menigheten er aktuell og viktig for dem? For å være det må menigheten hele tiden leve i fornyelse. Vi kan ikke stivne til i gamle spor og former, talemåter, uttrykksformer og så videre. Det som fungerte i går trenger ikke nødvendigvis å fungere i dag, selv om Gud er den samme.

Vi må hele tiden våge å spørre : Er vi relevante for dagens mennesker? Er vi mennesker som gjør en forskjell i nærmiljøet? Oppleves vi som livsnære og aktuelle, eller som virkelighetsfjerne drømmere? Er vi synlige i samfunnet som vi lever i? Når vi ut med evangeliet til nye mennesker? Eller er det på tide å søke Gud for å finne nye fangstmetoder? Jesus sa : "Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!"(Luk.5,4)

25/10/2010/Kåre Hindenes

Trosforsvar

I vår tid blir den kristne tro stadig utsatt for angrep fra ulikt hold. Det skjer daglig gjennom de mange medier som når inn i hvert hjem i landet vårt. Norge er allerede langt på vei et sekularisert land, og vårt lovverk bryter på sentrale punkter med Guds ord slik vi finner det i Bibelen. I tillegg har vi blitt en flerkulturell nasjon med mange ulike religioner og livssyn. Samtidig kan det synes som om vi kristne er mindre utrustet til å forsvare vår tro enn tidligere.

icon_home.jpgPeter sier i 1.Pet.3,15 at vi alltid skal være beredt til å forsvare oss for enhver som krever oss til regnskap for det håp som vi eier. Og Paulus taler om at vi skal rive ned tankebygninger og alt som reiser seg imot kunnskapen om Gud, ja at vi skal "ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus"(2.Kor.10,4-5). Gud har gitt oss stridsvåpen for å kunne gjøre dette. Men bruker vi disse våpen?

Når den kristne tro nå angripes med stadig større styrke, for å brytes ned, hva gjør så vi? Om vi bare sutrer og klager over hvordan ting har blitt, ja da har vi tapt. Om vi i stedet ser dette som en utfordring, og gjør oss rede til å forsvare vår tro, da vil vi oppdage at våre stridsvåpen er mektige!

Vi kan ikke slå oss til ro med at noen få fagpersoner skal forsvare den kristne tro i de ulike medier. Vi er alle kalt til å gjøre det! Om ikke alltid i mediene, så i alle fall i møte med andre mennesker i vår hverdag. Men da må vi kjenne vår Bibel. Bibelkunnskapen hos mange av oss kristne er skremmende liten. Og kunnskapen om hva mennesker med andre religioner og livssyn tror, er ofte minimal. Hvordan kan vi da effektivt forsvare vår tro i møte med disse?

Jeg tror at tiden nå er inne til at vi som kristne reiser oss og forsvarer den kristne tro både i medier og i møte med mennesker. Da trenger vi å sette av tid til å bli bedre kjent med Bibelen og vår kristne tro. Kan hende brukes det mye tid foran TV-skjermen eller data-skjermen som heller kunne blitt brukt annerledes? Hva med personlig Bibelstudium? Alene, eller sammen med andre i en Bibelgruppe? Vi kan alle søke Gud og la Han tale til oss og lede oss i disse ting.

La oss være beredt til trosforsvar! Det er en utfordring, ja, men så vil også livet og hverdagen bli så mye mer spennende enn før!

18/10/2010/Kåre Hindenes

Nordhordland Bibelsenter Alvermarka 39, 5911 Alversund
___________________________

Tlf: 902 20 938
E-post: post@bibelsenter.no
___________________________

Konto nr.:
6529 05 14767
Konto nr. misjon: 6529 05 14791