Kirkehistorie
På denne siden finner du små glimt fra kirkehistorien. Vi håper at disse "smakebitene" vil gi deg lyst til å lese mer, både om de vi skriver om her, men også fra resten av den spennende historien, helt fra de første apostlenes dager fram til vår egen tid. Etter hvert ønsker vi også å presentere flere av kirkefedrene for deg. På denne siden kan du dessuten lese om noen av pioner-misjonærene som brakte evangeliet til nye land og folk.

Del 1 : John Wycliffe (ca.1320-1384)
Reformasjonens "morgenstjerne"


John Wycliffe var en engelsk reformator som i sterke ordelag kritiserte paven og kirken. Han var en av forløperne til reformasjonen på 1500-tallet, og har blitt kalt "reformasjonens morgenstjerne". Wycliffe og hans tilhengere hadde dette motto : Kjemp for sannheten inntil døden, og Gud Herren skal stride for deg.

 John Wycliffe var lærer i teologi ved universitetet i Oxford. Både åndelig og materielt var dette en mørk tid i England. Svartedauden kom til landet i 1348, og halvparten av folket (2,5 millioner mennesker) døde. Etter et mektig møte med Gud virket Wycliffe som forkynner i 1370- og 80-årene.

Wycliffe forkynte evangeliet med stor frimodighet, og han forkastet pavedømmet og mange av kirkens læresetninger. For ham var Bibelen kirkens høyeste autoritet. Om dette sa han :
"Skriftens autoritet overgår fullstendig ethvert annet skrift, hvor autentisk det enn måtte være, fordi Jesu Kristi autoritet fullstendig overgår hele menneskeheten".

John Wycliffe sørget for at Bibelen ble oversatt til engelsk, og det ble laget mange håndskrifter. Selv om Biblene ble brent, er 170 slike håndskrifter bevart helt fram til vår tid. Det kostet en halv årslønn å kjøpe et eksemplar av Bibelen på denne tiden.

Wycliffe sendte ut predikanter, kalt "lollarder" (=ugress) av motstanderne, som dro fra sted til sted og forkynte evangeliet, og de troende samlet seg i det skjulte. Selv om Wycliffe ble dømt som "kjetter" og måtte forlate sin stilling ved universitetet, var det først etter hans død at den verste forfølgelsen brøt ut. Mange av predikantene led martyrdøden ved å bli brent på bål. Og selv Wycliffe sine bein ble gravd fram igjen, brent, og kastet på elven i 1427.

Hvor sterk denne vekkelsen var forstår vi når vi vet at det 20 år etter Wycliffes død var 50000 predikanter ("lollarder") bare i London! En organisasjon som arbeider med Bibeloversettelse har fått navn etter John Wycliffe.

Del 2 : Jan Huus (1370-1416)
Sannheten seirer !

Vi har tidligere skrevet om John Wycliffe fra England, som ble en av reformasjonens forløpere i Europa. I Tsjekkia stod det noen år senere fram en annen reformator, Jan Huus. Hans hjerte var blitt tent i brann blant annet ved at han studerte Wycliffe sine skrifter. Hans motto var : Sannheten seirer !
"Derfor, trofaste kristne, søk sannheten, hør sannheten, lær sannheten, elsk sannheten, hold sannheten og forsvar sannheten inntil døden. For sannheten vil frelse deg!"

 Jan Huus var prest i Praha og en uredd forkynner av evangeliet. For han var Guds tale gjennom Bibelen den eneste feilfrie lære, ikke kirkens tale gjennom presteskapet. På denne tiden var kirken preget av indre strid, i tillegg til vranglære.

Huus ble innkalt til kirkemøtet i Konstance i 1414, og ble lovet fritt leide. Han dro selv om han regnet med å måtte dø. Slik gikk det da også. På tross av løftet fra keiseren om fritt leide , og pavens løfte om beskyttelse, ble han arrestert og fengslet etter ordre fra paven. Snart havnet paven selv i det samme fengselet, da kirkemøtet fann ham skyldig i de groveste forbrytelser.

På sin egen 46-årsdag den 6. juli 1416 ble Jan Huus dømt til døden av biskoper og prester i domkirken i Konstance. Han falt på kne foran fiendene og ba for dem, mens biskopene hånlo. Jan Huus ble brent på bålet. Mens flammene slikket opp over ham, sang han "Du Davids Sønn, ha nåde med meg".

En av pavens tilhengere sa dette om Huus og en nær venn av ham som også ble martyr : «Begge var helt rolige da deres siste time nærmet seg. De forberedte seg til bålet som om det var en bryllupsfest. Det hørtes ikke noe smerteskrik. Da flammene slo opp, begynte de å synge salmer, og den intense ilden kunne ikke stanse deres sang.»

Del 3 : Martin Luther (1483-1546)
Den store reformatoren

Ved universitetet i Erfurt fikk Martin Luther se Bibelen for første gang. Med en lenke av jern var den bundet fast til en pult i biblioteket. Mer enn kanskje noen annen skulle han bli mannen som satte Bibelen fri fra lenken, slik at den vanlige mann og kvinne kunne bli kjent med Guds ord!

 "Her står jeg, og kan ikke annet !" Dette er ordene Martin Luther skal ha sagt foran verdens mektigste forsamling i Riksdagen i Worms i 1521. Luther hadde oppdaget sannheten i Guds ord, samtidig som han såg vranglæren og frafallet i den katolske kirken. Kirken hadde bannlyst Luther i 1520, og alle hans skrifter og bøker skulle brennes!

Egentlig kan vi vel si at reformasjonen startet i et lite tårnværelse i den vesle byen Wittenberg våren 1513. Da oppdaget Luther hva som står i Rom.1,16-17 om at vi blir rettferdiggjort av tro! Fire år senere slo han opp sine berømte 95 teser på slottskirken i Wittenberg.

En tid måtte Luther leve i skjul i Wartburg, hvor han arbeidet med å oversette Bibelen til tysk, og også skrev salmen "Vår Gud han er så fast en borg". Tenk hvor mye det har betydd at en mann våget livet for sannheten i Guds ord !!

Del 4 : Grev Zinzendorf (1700-1760)
En pionér for moderne misjon

Da den rike adelsmannen Nikolaus von Zinzendorf besøkte kunstmuseet i Düsseldorf, skjedde noe som kom til å forandre hele hans liv. Han hadde stanset foran et maleri hentet fra Jesu lidelseshistorie, og under bildet kunne han lese : Dette gjorde jeg for deg - hva gjør du for meg?

 Den unge mannen på nitten år ble dypt grepet av innskriften under maleriet. Han måtte erkjenne at han alltid hadde levd for seg selv, og at han intet hadde gjort for Jesus. Mens tårene rann på hans kinn bad grev Zinzendorf i samme stund om at Kristus fra nå av måtte ta hånd om hans liv.

Til grev Zinzendorf sitt gods Berthelsdorf, kom det i 1722 en gruppe kristne fra Bøhmen. De hadde opplevd mye forfølgelse i sitt hjemland, og nå ville de slå seg ned i Sachsen. I årene som fulgte vokste byen Herrnhut opp her. 13.august 1727 blir regnet som Brødremenigheten sin stiftelsesdag i Herrnhut. Denne dagen opplevde de Guds kraft på en spesiell måte, og en av deres historikere skriver at da de gikk fra kirken visste de nesten ikke om de fremdeles var på jorden, eller om de var i Himmelen.

I Brødremenigheten var det plass til troende med ulike trosbekjennelser. De hadde ett felles samlingsmerke, nemlig troen på Jesu Kristi forsoningsdød. Herrnhuterne var også sterkt grepet av misjonstanken, og på 25 år sendte de ut mer enn 100 misjonærer. Med sin veldige misjonsinnsats ble de pionerene for det moderne misjonsarbeid. Fra andre deler av Europa kom også mange troende til Herrnhut, og derfra tok de "ilden" med seg til sine hjemland.

Grev Zinzendorf var hele tiden en drivkraft i arbeidet. Han deltok selv i forkynnelsen, og skrev også mange salmer og sanger. For ham var Kristus blitt alt. Han sa om sitt liv og arbeid : "Jeg har bare en lidenskap - det er ham - ham." I 1750 flyttet greven til London, og nå ble det store misjonsarbeidet drevet herfra. På grev Zinzendorf sin gravstein står dette sitatet : "Han var bestemt til å bære frukt - en frukt som skulle vedvare". Og det ble mye frukt, som også fikk modnes i tiden etter at grev Zinzendorf hadde avsluttet sin tjeneste.

Del 5 : John Wesley (1703-1791)
Den store metodistvekkelsen

John Wesley (bildet) ble Guds redskap i den store metodistvekkelsen. I løpet av 50 år reiste han minst 250 000 engelske mil, som oftest på hesteryggen, og holdt over 40 000 taler. Han sa : Hele verden er mitt soknekall !

 Da John var 5 år gammel ble han i siste sekund reddet fra flammene da prestegården og barndomshjemmet i Epworth i Øst-England brant. Sitt åndelige gjennombrudd fikk John Wesley våren 1738, mens han lyttet til at noen leste Martin Luther sitt forord til Romerbrevet.

Snart brøt det ut vekkelse både i England og Amerika. Mange ble frelst, men vekkelsen møtte også stor motstand og forfølgelse, blant annet fra presteskapet. John Wesley var selv prest i statskirken, men kirkene ble ofte stengt for han. I stedet talte han til massene på store friluftsmøter, som samlet tusenvis. Mange gruvearbeidere, som ingen tidligere hadde brydd seg om, ble frelst på slike møter.

De nye troende ble tatt vare på i små grupper som kom sammen til oppbyggelse. Metodistene la stor vekt på nødvendigheten av å leve et hellig liv for Gud. Charles Wesley, en yngre bror av John, var en av hans medarbeidere i vekkelsen. Han skrev over 6000 salmer. En annen som var sentral i vekkelsen var den store folketaleren Georg Whitefield.

Vekkelsen forvandlet det engelske samfunnet, som på denne tiden var preget av umoral, synd og mye død formkristendom. Når vi tenker på hva England har betydd for verdensmisjonen, forstår vi at John Wesley og metodistvekkelsen har hatt stor betydning langt utenfor England.

John Wesley var en arbeidsmaur som jobbet fra tidlig morgen hver dag. Tiden på hesteryggen brukte han til å lese bøker. Han skrev selv langt over 200 bøker, og førte nøyaktig dagbok for hver dag. For alltid vil navnet John Wesley lyse som et av de største navn i kirkehistorien.

Del 6 : Charles H. Spurgeon (1834-1892)
"Predikantenes fyrste"

Unge Charles Spurgeon, som vokste opp i Kelvedon i Essex, England, forsømte aldri et søndagsmøte i kirken. Men selv om han fikk høre mange gode prekener, hadde han ikke fred med Gud. Ingen fortalte ham hvordan han skulle oppleve syndenes forlatelse. En søndag han var på vei til kirken ble det en forferdelig snøstorm, og han søkte ly i en tverrgate. Her hørte han sang fra et lite kapell, og da han gikk inn der fant han en forsamling på 12-14 personer. De ventet på sin predikant, men han ble forhindret fra å komme på grunn av uværet. En fra forsamlingen talte da Guds ord. Og denne korte, enkle prekenen forvandlet unge Charles for alltid. Det han fikk høre var : Se på Jesus Kristus - se, og lev !

 Snart begynte Charles å spre kristne traktater, og han ble også søndagsskolelærer. Han ble døpt og sluttet seg til baptistene. Som 19-åring kom han til London som predikant, hvor store skarer samlet seg for å høre hans forkynnelse. Når han av og til samlet langt over 20.000 mennesker til sine møter, var dette den største forsamling som noen predikant hadde talt til inntil da.

Charles Spurgeon er blitt kalt "predikantenes fyrste". I sin menighet i London, hvor han var pastor, samlet han hver søndag minst 6000 mennesker under sin talerstol, og han fikk se mer enn 14000 nye mennesker bli lagt til menigheten! En gang sa han at han over en periode på 10 år ikke hadde opplevd en dag uten at han fikk høre om noen som hadde blitt omvendt til Gud! Da han døde hadde 22 misjonsstasjoner og 27 søndagsskoler vokst fram fra hans forkynnertjeneste, med 8000 elever og 612 lærere.

Charles Spurgeon ble en av verdens største predikanter som vant tusener for Jesus Kristus. Prekener og bøker fra hans hånd er spredt i millionopplag. Selv ble han frelst gjennom en vanlig manns enkle vitnesbyrd i et lite metodistisk kapell. Så mye frukt kan det komme ut fra et enkelt vitnesbyrd om Jesus!

Del 7 : Dwight L. Moody (1837-1899)
Vekkingspredikanten

18 år gamal vart Dwight Lyman Moody omvend til Gud. Sjølv om han var ein framgangsrik forretningsmann, kjende han snart Guds kall til å bruka all si tid til å forkynna evangeliet. Han slutta i jobben, og frå no av hadde han aldri noko fast løn resten av livet. Moody sa : Verda har endå til gode å sjå kva Gud kan gjera gjennom ein mann som er heilt overgjeven til han. Men snart vart verda vitne til at Gud gjorde mektige ting gjennom Moody.

 På Moody sine møte var det to kvinner som brukte å sitja på fyrste benk å be. Dei bad om Andens kraft i hans liv. Ein dag i New York openberra Gud seg for han, og han fekk oppleva Guds kjærleik på ein ny og sterk måte. Dei to kvinnene hadde fått bønesvar, og frå no av vart hundrevis av menneske frelst på møta.

Kort etter dette drog Moody til England i juni 1872. Han hadde ikkje planlagt noko møte i London, men sa likevel ja til å tala då ein pastor bad han om det. Hundrevis av menneske ville verta kristne på eit søndagsmøte. Det braut ut vekking i London. Seinare viste det seg at ei sjuk og sengeliggjande kvinne, og systera hennar, hadde bede til Gud om at Moody måtte koma til kyrkja deira. Vekkinga var eit direkte svar på desse to kvinnene sine bøner. Neste år kom Moody attende til England, saman med sangaren Ira D. Sankey. Hundretusenvis vart omvend til Gud under desse vekkingsmøta.

Moody hadde vekkingsmøte i mange amerikanske storbyar, og songaren Sankey var med. Dei samla store skarer av menneske som ville høyra Guds ord. I Brooklyn hadde dei møte 3 gongar om dagen, og bygningen, som tok 5000 menneske, var full kvar gong.

I Philadelphia kom det 13000 til kvart møte. Og i New York City hadde dei møte i 10 veke i strekk. 500 vaktmeistrar måtte til for å ta hand om dei store menneskemassane som samla seg. Moody og Sankey reiste over heile USA, og kom også attende til England i 1881-82.

Moody hadde stor tru på bøn, og han brukte også mykje tid på Guds ord. Han byrja å læra seg Bibelen utenat, og brukte tid til dette mellom klokka 4 og 6 om morgonen. Kvar ferie tok han seg tid til å lesa gjennom Bibelen på nytt.

Ein trur at Moody tala til meir enn 100 millionar menneske i si levetid. Han starta også ein guteskule, ein jenteskule og eit Bibelinstitutt; alle desse finst framleis i dag.

Vekkingane med Moody og andre på 1800-talet sette store spor etter seg i USA. Då århundret byrja var 1 av 16 personar med i ei kyrkje. På slutten av 1800-talet var 1 av 4 med i ei evangelisk kyrkje!! Moody døydde i 1899.

Del 8 : Watchman Nee (1903-1972)
En kinesisk Bibellærer

Når jeg tenker tilbake på min tid som en ung kristen, minnes jeg med takknemlighet det jeg fikk del i gjennom boken DET NORMALE KRISTENLIV, skrevet av Watchman Nee. Boken åpnet virkelig mine øyne for viktige sannheter i Guds ord, og da særlig fra Romerbrevet, som boken handler om. Men hvem var egentlig Watchman Nee ?

 Watchman Nee ble født i Swatow, i provinsen Fukien i Kina, og ble frelst da han var 17 år gammel. Straks ble han en overgitt kristen, som brukte mye tid på å lese Guds ord og de beste kristne bøker. Hans undervisning førte til at hundrevis av menigheter ble grunnlagt i Kina og andre steder i Asia, og hans bøker har hatt og har fremdeles stor betydning for kristne over hele verden.

I 1952 ble Watchman Nee fengslet av kommunistene. Han slapp aldri fri, og døde i fengselet i 1972.Vekkelsen som oppstod gjennom Watchman Nee og hans medarbeidere teller nå millioner av kristne over hele Kina!

Kåre H.

Nordhordland Bibelsenter Alvermarka 39, 5911 Alversund
___________________________

Tlf: 902 20 938
E-post: post@bibelsenter.no
___________________________

Konto nr.:
6529 05 14767
Konto nr. misjon: 6529 05 14791