Bistand gjennom Share Mercy
FERSKT REISEBREV FRA INDIA

Livsforvandlende inntrykk

6.-17.oktober 2017 var 24 stk. fra Haugesund i India, sammen med reiselederne Liv og David Engebretsen. Et hovedmål med turen var å besøke barnehjemmet i Jammu, Connection Sweet Home. Ungdomsmiljøet Connection i menigheten Tabernaklet samlet for 2 år siden inn 360 000 kr., som ble brukt til å kjøpe og pusse opp et bygg til barnehjemmet. 13 ungdommer fra Haugesund var den gangen med på åpningen av hjemmet.

PENGER OG GAVER

På denne turen var det med faddere, ungdommer fra Connection, og flere andre. Ungdommene (bildet over) har på forhånd samlet inn penger. Nærmere 60 000 kr. kom inn på et bruktmarked, inkludert gaver fra private og bedrifter.

Dette går til inventar og behov ved barnehjemmet. Hele 30 000 kr. kom inn på en joggedag arrangert av Tysværvåg skole. Dette skal brukes til utsyr som slumskolen trenger, blant annet sportsutstyr og tavler.

Utenom penger som er blitt samlet inn og sendt, tok vi med oss kilovis med sportsutstyr; 230 t-skjorter og 100 ryggsekker, som David har fått fra Nordhordland Ballklubb (NBK). I tillegg til 100 pokaler, fotballer og div. utstyr fra Stegaberg Idrettslag. Utstyret ble straks tatt i bruk på skolens aktivitetsdag.

TURISTER

Første del av reisen var vi turister, og vi besøkte byene Jaipur, Agra og Delhi. Vi ankom Jaipur i god temperatur. Der fikk vi ri på elefanter ved Amber Fort. Vi besøkte også Taj Mahal i Agra. Den indiske maten var herlig, og vi fikk veldig god service på et nydelig og særegent hotell. Indisk dans hørte med, ogselvfølgelig deltok vi. Turen gav oss et lite innblikk i indisk kultur, og med selgere på hvert et hjørne som ville selge oss alt fra hatter til tepper, var det virkelig en fargerik opplevelse. Indere er et hyggelig og svært avbalansert folkeslag, og på tross av heftig trafikk, med folk og dyr alle plasser, hadde vi til gode å se noe aggresjon eller sinne. Til og med under heftige diskusjoner med mye kroppsspråk, mellom bussjåfør og personale i bomstasjonen om betaling eller ei, skjedde det med et smil og uten sure miner. Men med en svært vennskapelig hilsen på slutten. Dette er ukjent for oss nordmenn, som ofte er vant med «en kald skulder».

Fra Jaipur bar det videre med buss til Delhi. Deretter en ca. 12 timers togtur fra Delhi til Jammu, 2 timer ekstra p.g.a. div. forsinkelser, mulig kuer på togskinnene. Med folk som sov over alt på togstasjonen, rotter på skinnene, tog i «slow motion», og med div. stopp i.l.a. natta - pluss selgere på toget som stadig ropte «chai tea - chai tea» - følte vi virkelig at vi kjente på pulsen til India. Dette må bare oppleves!

PÅ SLUMSKOLEN

I Jammu blei vi godt mottatt av Johney. Med biler og skolebuss ble vi fraktet til hotellet. Rett etter frokost bar det til slumskolen der vi fikk en fantastisk mottagelse med kranser rundt halsen. Deretter var vi tilskuere til sports- og danseprogrammet som skoleelevene hadde øvd inn. Dette flotte showet var del av deres eksamen. Det var mange svært bevegde og imponerte tilskuere. For en mottakelse og for et show! Til slutt fikk vi æren av å delta i dansen, til stor glede og latter fra elevene, og oss selv.

 Rett etter showet var det utdeling av diplomer til kvinnene som hadde fullført ett års sykurs (bildet over).

Vi fikk se flere av prosjektene de hadde sydd gjennom året, og fikk høre at noen hadde startet butikk/skredder. Dette var bra arbeid! Kvinnene var tydelig takknemlige og stolte over gjennomført kurs. For flere var dette en vei til å kunne forsørge seg og familien bedre, og dermed til en bedre framtid.

Etterpå fikk vi være med på utlevering av lunsj til alle skoleelevene (se bildet over). Snakk om orden og struktur på rekkene og ventingen, når 350 elever skal ha mat tar det tid. Etter lunsj deltok vi i klasse-rommene med leker, underholdning og sang. Dette var til like stor begeistring for oss som for elevene. For noen fantastiske elever! Og for et engasjement! De viste enorm glede over å få kontakt med oss og de ville gjerne håndhilse, høre navnet vårt, fortelle sitt navn, og snakke engelsk med oss.

Lærerne tok godt imot oss og virket veldig engasjerte og dedikerte. Tross lavere lønn enn i offentlig skole valgte de denne skolen p.g.a. læringsmiljø og arbeidsforhold. Det fantastiske er ringvirkningene ved at skolen er i området: Bedring av boforhold i slummen, mindre søppel som slenger rundt, med «Slumshine» prosjektet fra Bergen, og med bl.a. tiltak ledelsen i byen har gjort med bygging av murhus i slummen. Alt som følge av skolen. Elevene får mat i hvert fall én gang pr. dag p.g.a. lunsjen på skolen, og flere lokale fra slummen har jobb ved skolen. Sofia, som er rektor, nyter stor respekt og er tydelig deltakende flere plasser på skolen enn bare i planlegging, og delegerer ansvar på en beundringsverdig måte. Hun er en trygg og god rollemodell for alle.

Sofia og Johney serverte oss lunsj hver dag og mottok oss som familie i sitt hjem, som var åpent for alle og tydelig en samlingsplass for mange mennesker. Her kunne vi hvile og få ned pulsen. Her er òg mange som hjelper til, både i barnehjemmet og på skolen, innom i.l.a. dagen. Vi opplevde enorm raushet og hjertevarme hos menneskene vi møtte rundt arbeidet i Jammu. Sofia og Johney er «limet», og menneskene rundt dem reflekterer ro og glede.

PÅ BARNEHJEMMET

Besøket på barnehjemmet og møte med de 18 jentene var sterkt. Det var utrolig rørende å få treffe jentene, for noen av oss for første gang, andre hadde vært der for to år siden. Jentene spurte etter sin fadder og hadde tydelig respekt for det arbeidet som blir gjort for barnehjemmet, og betydningen det har for dem å ha en fadder. Gjensynsgleden for de som besøkte sist var nydelig, og alle jentene var så interesserte og ville bli kjent med oss. De fortalte ivrig fra livet sitt, fra skolen, om jentene de bodde sammen med og hva de likte å gjøre på. Det ble mange gode øyeblikk sammen med store og små. Stor takknemlighet og glede for besøk på McDonalds sammen, og for gavene vi hadde med fra Norge. De tok vare på alt fra innpakningspapiret til emalje. Mange bilder måtte tas, og selfies sammen med noen fikk en helt ny dimensjon, med mer fokus på den en fikk tatt bilde sammen med, enn på seg selv.

Mange sider av livet fikk en ny dimensjon. Bl.a. bar alle jentene på en drøm om å utdanne seg. For dem er dette bare en drøm; vi er håpet som kan gjøre drømmen virkelig. De nølte ikke et øyeblikk ved spørsmål om hva de ville bli, som mange ungdommer hjemme kanskje sier «vet ikke, får se, tar det som det kommer». Håpet de bærer på betyr et «være eller ikke være» på den sosiale rangstigen, der den sterkeste sin rett ofte gjelder, og vil være avgjørende for livet deres. Vi ønsker å være med å sette disse drømmene ut i livet og følge opp hjemmet og arbeidet i Jammu videre, med fokus på fullført utdanningsløp for jentene.

Det ble en tårevåt avskjed med Jammu, og det er hjerteskjærende å reise fra en jente som sier «dere er mine nye foreldre». Men det er godt å vite at de alle blir godt ivaretatt, og de nøler ikke et øyeblikk når det spørres hvem som er deres mamma og pappa. Svaret kommer kontant: «Sofia og Johney». Det er i tillegg to par som har ulike ansvarsoppgaver ved barnehjemmet, og disse menneskene stråler omsorg, trygghet og tilstedeværelse. Jentene er i gode hender, så vi reiser trygt derfra med løfter om «på gjensyn».

TIL AMRITSAR

Nattoget til Amritsar går knirkefritt. Tross timers for-sinkelser er vi nå så avslappet, at dette hadde vi forventet. Mye latter og glede fyller togkupeene over samholdet i gruppa, og med alle inntrykk vi har fått, som betyr en ny dimensjon i livet for mange. Vi er en gjeng på 24, fra et gullbryllupspar på 71, voksne og ungdommer i alle aldre, ned til 12 år. Sammensatt på alle områder i livet; for en gjeng å reise med! Stor takknemlighet over å få oppleve dette sammen.

Vi ankommer Amritsar kl.03.00. Hvem skulle trodd at så mange var oppe midt på natten. Det kryr av folk og dyr. I tillegg er togstasjonen full av sovende mennesker, rett på gulvet, familier med mange eiendeler, riskokere og tepper. De venter på toget, kanskje i flere dager.

Etter noen timers søvn på hotellet, god og annerledes frokost - hvor er det blitt av bananene? Vi må ha bananer, og vi får det. Har du ikke spist bananer i India vet du ikke hvordan bananer virkelig kan smake.. nydelig! Folk og ledere i Amritsar er fantastiske. Så mye latter og glede på en plass. Inge høye skuldre, ingen stress, bare smil og glede. Vi fikk reist litt rundt i området, møte folk som jobber med slumarbeid, skole/undervisning og med foreldreløse barn. Et arbeid som setter store ringer i nærmiljøet. Siden dette arbeidet begynte er det blitt mindre kriminalitet, mindre rusavhengig ungdom og en roligere atmosfære i lokalmiljøet. De som var skeptiske til arbeidet før, er nå de som heier, støtter og stiller opp. Slike forandringer kommer bare gjennom arbeid nær til folk, og med mye tålmodighet og ro. Vi sitter igjen med minner for livet etter alt vi har sett og opplevd, og er så takknemlige at vi får følge arbeidet videre.

Avslutningen, med å se India Gate og regjerings-bygget, og være på marked i Delhi, bli nesten surrealistisk.. nå er vi på vei hjem, men store deler av hjertene våre blir igjen i India. Vi kommer tilbake!

Elisabeth Eikemo Lundh

Nytt barnehjem i Jammu

1. oktober sitter en gjeng på 13 stykker på flyplassen på Sola og venter spent på det første flyet. Turen skal gå til Frankfurt og videre til New Delhi i India. Hovedmålet med reisen er å åpne et barnehjem for 18 jenter i Jammu. Disse jentene er alt fra 6 til 15 år, og alle har ulike historier og bakgrunner. Vi vet ikke hvem vi kommer til å møte eller hvor stort inntrykk dette kommer til å gjøre på oss.

Dagen er kommet til at vi skal møte jentene fra barnehjemmet, vi er alle spente og lurer veldig på hvordan dette vil bli. Vi er midt i slummen i Jammu, det er søppel overalt, kuer går i gatene og mennesker ser fattige ut. Vi kjører på en vei, som vi helt ærlig ikke vet om vi kan kalle en vei. Det er trangt mellom husene, og sjåføren bruker hornet mye for å få folk til å flytte seg ut fra veien. Vi kommer frem til skolen vi skal besøke, her går alle de jentene som skal bo på barnehjemmet. Vi går inn en og en og små barn legger blomsterkranser rundt halsen på oss. Vi blir ønsket velkommen med sang og dans, barna har konkurranser og aktiviteter. Etterpå skal vi også være med på konkurranser, og det norske teamet spiller volleyball mot noen av de indiske elevene. Når programmet er slutt og elevene skal hjem, er det på tide å møte jentene fra barnehjemmet.

Vi ble møtt av 18 smilende og spente jenter. Alle kom bort og hilste på oss. De tok oss i hånden og sa hva de het. For å kommunisere måtte vi bruke kroppsspråk, fordi ikke alle kunne engelsk. Det var helt spesielt hvor fort vi ble knyttet til disse jentene. Tiden gikk til klappeleker, sanger, aktiviteter, fletting av hår og snakking. Det var en fantastisk første dag med jentene.

Tredje og siste dagen vi hadde sammen med jentene, skulle vi åpne barnehjemmet. Inne var det pyntet med ballonger og lenker overalt. Utenfor var det et rød snor som vi skulle klippe. Åpningen startet med at den eldste jenta fra barnehjemmet ønsket oss velkommen, og fortalte hvor mye dette betydde for jentene. Deretter ble snoren klippet og barnehjemmet offisielt åpnet. Det ble taler, sang og tårer. Jentene var så glade, de smilte fra øre til øre hele gjengen. Barnehjemmet skal hete "Connection sweet home".

Da vi hadde feiret med kake, bilder og mye glede, var tiden kommet til å reise. Men teamet fra Norge kommer alltid til å tilhøre India litt, etter denne turen. Connectin sweet home er nemlig vårt hjem i India.

Serina Eikemo Baustad

Vellykket boring etter vann

Onsdag 17.juni kl.10.00 sprutet vannet opp gjennom borehullet utenfor slumskolen i Jammu i India. Hvilken herlig følelse. Folk i hele området jublet over dette.

Det startet i februar 2013, da var Kirsten, Gina og Liv var i Jammu for å snakke om viktigheten av å vaske hender. De startet prosjektet "wash hands, save lives ". Da de skulle ha praksis på slumskolen oppdaget de til sin fortvilelse at det ikke var tilstrekkelig vann på skolen. På en skole med 420 barn går det mye vann. Da man bare fikk tilgang på vann kanskje så mye som en halv time to ganger i uken, sier det seg selv at det ikke var lett. Tørrvask fungerer ikke så bra. Så da bestemte disse damene seg for at noe måtte gjøres, og at det må bores etter vann. Innsamling av midler til dette startet umiddelbart da de igjen var hjemme i Norge.

17.juni kl.10.00: Vi har funnet vann!

Mange utfordringer med å få godkjenning til å bore, utfordringer med å få inn boreutstyr, og ikke minst informasjon om at det ikke fantes vann der, både fra myndigheter og borefirma, gjorde det vanskelig. Da kom det et annet borefirma og sa at de hadde boret etter vann ikke så langt derfra, og at de hadde funnet vann. De ga oss tilbud om å bore, og sa at vi bare skulle betale hvis de fant vann. For å få inn utstyr til boring måtte en stor gravemaskin planere vei opp gjennom et elveleie. Deretter kunne lastebilen med utstyret kjøre opp langs elven. Dette startet på morgenen 15.juni. Spenningen var stor både for oss, for firmaet og for lokalbefolkningen. 17.juni kl.10.00 hadde de boret ca. 120 meter ned, og da stod spruten med så stort trykk at de hadde problemer med å få rør ned. Vannet var rent og klart. Tusen takk til Kirsten, Gina og Liv. Hadde det ikke vært for slike som dere hadde vi kanskje ikke hatt vann nå. Takk også til Oasen skole i Søgne der elevene samlet inn ca. 55.000 kroner til dette prosjektet. Totalt ble det samlet inn ca. kr.120 000,- til prosjektet. En stor takk til alle givere!

Bildet: Boreutstyret er på plass. (Forsiden: En lastebil transporterer utstyret på plass.)

29/06/2015/David

Oppdatering om arbeidet blant flyktninger i Syria og Nord-Irak

Her kommer en liten oppdatering fra arbeidet blant flyktninger og den nødlidende sivilbefolkning i de kurdiske områdene av Nord-Irak og Syria.

Shingal-fjellet









I slutten av februar var vi med visepresidenten i det Kurdiske Parlamentet, Jaffer Ibrahim, og en større delegasjon med MP opp på toppen av Shingal-fjellet for å møte Yezidi-flyktninger som bor oppe på et platå på fjellet. Det bor fremdeles ca. 6000 mennesker der.

Med militær eskorte kjørte vi i rasende fart gjennom områder som nylig var frigjort fra ISIL. Peshmerga-styrkene hadde lykkes å åpne en korridor på landeveien.Tidligere kunne de bare nås via helikopter.







Vi hadde med nyinnkjøpte sko og noe vinterklær fra Norge og Nederland. Barzan Foundation, som hjalp oss med transporten, brakte med mat og utstyr til de mange familiene som bodde i små teltleirer spredt utover platået.

Det var forbausende kaldt på fjellet, selv om solen skinte var det en bitende vind. Traumene og lidelsene sto å lese i de furede ansiktene og de flakkende barneøynene. Takknemlig bad de meg hilse hjem til alle i Norge som har hjulpet til, og de takket de kristne kirkene for at de bryr seg om dem.Vi fikk også med en offisiell gave i krystall fra Parlamentet i Kurdistan Irak som takk for innsatsen.

Mange tusen jenter og kvinner har vært utsatt for overgrep fra ISIL. Vi har et håp om at norske kristne eksperter i traumebehandling kan komme inn og hjelpe noen av dem.

Kobani, Syria

Gjennom den lokale kirken i Erbil har Share Mercy og andre vært med å hjelpe over 1000 flyktningefamilier med mat, klær og husrom. De rømte fra byen og distriktet Kobani etter de voldsomme angrepene fra ISIL sist høst. Dette har sikkert de fleste fulgt med på gjennom media. Nå er byen frigjort, men over 80% er rasert, og det er vanskelig for sivilbefolkningen å komme tilbake i større antall med det første. Utfordringen er nå å rense byen og ruinene fra miner, "boby-traps" og døde ISIL-krigere, slik at gjenoppbyggingen kan starte.






I forbindelse med gjenoppbyggingen av Kobani, arrangerte Share Mercy en konsert sammen med de kurdiske miljøene i Bergen. Internasjonalt kjente artister blant kurderne, MP-representant Hiva Mirkham fra Kurdistan, og lokale politikere med Bergen byrådsleder, Martin Smidt-Siversen, til stede.

Arrangementet ble en stor suksess med mange deltagere og overskudd på nærmere kr. 70 000.- til et konkret prosjekt i Kobani. Vi har hatt inne representanter i Kobani nå for å vurdere hvilke prosjekter som kan være aktuelle. Innslag fra konserten gikk også på Kurdiske nyhetssendinger.

Newroz i Diyarbakir

Nye dører åpner seg, og nye relasjoner og vennskap som er så viktig for å kunne bevege seg i disse vanskelige områdene.

På invitasjon reiste Filip Rygg og jeg til den kurdiske nyttårsfeiringen i Diyarbakir i Tyrkia. Det var en stor opplevelse å feire Newroz med 1 ½-2 millioner mennesker. Det er en slik lengsel etter frihet, rettferdighet og fred, at emosjonene av sinne, sorg og glede bølget gjennom den enorme folkemengden.

Vi fikk møte flere politiske ledere og bl.a. øverste valgte leder og Co-chair for kurderne i Syria. En flott kvinne som kjemper for frihet og demokrati. Vi vektla betydningen av å beskytte og inkludere de "historiske kristne" i prosessen mot selvstyre, demokrati og et samfunn som tar menneskerettighetene på alvor.

Dette gjør de allerede, og hun forklarte hvordan de kjemper sammen på slagmarken mot ISIL og samarbeider i de politiske prosessene. Alle minoriteter er representert.

Til minne om min svigerfar Terje Rabben

Til slutt vil jeg takke alle som har vært med å gi en gave til flyktninger fra Kobani i forbindelse med min svigerfars bortgang og hans begravelse. Det er flott å kunne minnes og ære en kristen mann ved å hjelpe de som er i den ytterste nød. Fred over hans minne.

Kjære venner! Takk igjen for all forbønn og engasjement.

Midtøsten-ansvarlig

Per Ove Berg

Flyktninger i Nord-Irak får hjelp - les Dagen-artikkelen her:

Her får yazidi-flyktninger i Irak utdelt varme jakker, gitt av norske kristne. Samtidig får de meldingen om at Sinjar-fjellet er frigjort.

Endelig kan Shaha smile. Hun er mor til fire. De to yngste har hun hos seg i flyktningleiren i byen Akriy i Nord-Irak. De to eldste er fremdeles sammen med faren på Sinjar-fjellet. Når de kurdiske peshmerga-styrkene nå har drevet Islamsk Stat (IS) vekk fra fjellet, kan hun senke skuldrene. Hun er trygg på at hun får se barna og mannen igjen.

Shaha kommer fra byen Sinjar, som ligger ved foten til fjellet med samme navn. Da IS angrep i august flyktet hun med familien til fjells. Hun beskriver de fem siste månedene som et mareritt. Lenge bodde de under åpen himmel. Det var dager da de verken hadde mat eller vann. De siste ukene har nettene vært iskalde.

Traumatisert

929 familier har levd i huler og telt, spredt ut over Sinjarfjellet. Det vil si nær 10.000 mennesker, forteller Musa Ahmad. Han er leder i organisasjonen Barsani Charity Foundation, som har koordinert hjelpearbeidet blant yazidi-flyktningene.

Han gjør det klart at det har vært en ekstremt krevende utfordring. Irak, USA og de kurdiske selvstyremyndighetene har samarbeidet om å fly inn forsyninger. En styrke på over 2000 menn, mest peshmerga-krigere, men også bevæpnede yazidier, har forsvart flyktningene mot IS.

En ufattelig tragedie har rammet disse menneskene. De har sett slektninger bli bortført, halshogd og drept. De første ukene døde mange fordi de manglet vann i varmen. Når vi snakker med yazidi-kvinnene, kan vi merke hvor redd og traumatisert mange av dem er. De vil trenge mye psykologisk hjelp, sier Musa Ahmad.

Og det er ikke første gangen yazidiene søker tilflukt på Sinjar-fjellet, sier en som lytter til samtalen.

Dette er den 73. gangen de har måttet flyktet til fjells de siste 1500 årene.

Venter flere yazidier

Det vil ta lang tid før Shaha kan flytte hjem til hjembyen Sinjar. Selv om peshmerga-styrkene lykkes med å drive IS helt ut av byen, har de fremdeles et stort arbeid foran seg med å rydde den for miner. Inntil videre må et telt i Akriy-leiren være Shahas hjem.

Rundt 300 familier bor i leiren, men her er plass til ti ganger så mange, forteller leirsjefen Hajar Said. Han regner med at teltene fylles opp når resten av yazidiene kan ta seg trygt ned fra fjellet.

Fredag stilte Shaha seg i kø sammen med andre flyktninger for å få utdelt kjøkkenutstyr og kasser med mat. Familier med barn fikk nye, varme jakker. Dét er nødvendig for dem som skal komme seg gjennom vinteren i Nord-Irak under en tynn teltduk.

Takket norske givere

Blant flyktningene går en kar fra Bergen og småprater med hjelp av tolk. Han tøyser med barna og gir oppmuntrende kommentarer til de voksne. Per Ove Berg er pastor i Credokirken, som driver hjelpeorganisasjonen Share Mercy sammen med Nordhordland Bibelsenter.

De siste årene har Berg reist til Irak en rekke ganger for å hjelpe flyktninger og lokale kristne. Tidligere i høst fikk han spørsmål fra den kurdiske parlamentarikeren Hiva Haji Mirkham om de kunne skaffe varmt vintertøy til barn på Sinjar-fjellet.

Engasjementet i menighetene var stort. Blant annet har de samlet inn penger til å kjøpe tusen vinterjakker. Det var noen av disse som ble delt ut fredag, med kurdisk TV på plass som filmet politikeren Mikram da hun fortalte at jakkene var gitt av norske kristne.

Det er like gripende hver gang å møte flyktningene og høre historiene deres. Jeg opplever Guds barmhjertighet overfor dem, sier Berg, som forteller at det også er en kontainer med brukte vinterklær på vei til Kurdistan.

Far tatt av IS

En av dem Per Ove Berg selv får dele ut jakke til, er 15 år gamle Neda. Hun kom til leiren i forrige uke sammen med to søstre, en onkel og hans familie. Med lav stemme forteller den unge yazidi-jenta om den vonde høsten. Faren ble tatt til fange av IS, en av onklene er drept. Selv bodde hun i huler i fjellet i de første dramatiske ukene, før en slektning klarte å oppspore henne og søstrene og smugle dem i trygghet via Syria tilbake til Irak.

Så dukker Nedas onkel opp. Når Berg spør om å få se hvordan de bor, viser han gjestfritt vei til de to teltene familien disponerer. Her bor han med sin 81 år gamle mor, sin kone, fire egne barn - blant dem en voksen datter som selv har tre barn, foruten Neda og hennes to søstre.

Madrasser og ulltepper er stablet langs den ene veggen. Et par kasser inneholder klær og utstyr. Ellers har de lite å hjelpe seg med. Likevel er situasjonen bra i denne nye leiren, sammenlignet med enkelte av de andre leirene som ble etablert i all hast da flyktningene strømmet på - først fra Syria og så fra irakiske områder der IS angrep. Hver familie har toalett og dusj, og teltet står på et støpt fundament, slik at vannet ikke skal renne inn når det regner.

Talende bilder

Onkelen drar telefonen opp av lommen og viser bilde av hulen de har bodd i. Han ler av en videosnutt som viser hvordan de surret den gamle bestemoren fast på et esel for å få henne med til fjells. I neste øyeblikk er han alvorlig, når bildet av sønnen som ble drept av IS dukker opp, for så å triumfere når han viser bilder av IS-krigere som han selv har tatt livet av.

Nå som familien er trygt plassert i flyktningleiren, vil han tilbake og fortsette kampen mot IS, forteller han, men kona liker dårlig at han skal dra.

-Han har slåss nok, sier hun.

-Det blir hardt for meg å være alene med den gamle og alle barna gjennom vinteren. Hvem skal hjelpe meg med å få dem til lege hvis de blir syke?

Snart kommer også en bunke papirbilder frem. Dette er familiebildene som de klarte å redde da de flyktet. De viser glimt fra bryllup og fridager, fra den tiden livet var godt og bekymringene få. Neda viser bilde av sin far. Hun håper så inderlig at hun får se ham igjen.

- Vi har det greit her i leiren, men det er vondt ikke å vite hvordan det har gått med ham, sier hun

Kilde: Dagen og Per Ove Berg.

Skole i Jammu, India, med 427 barn
Vil du støtte slumskolen?
Konto 9791 10 67610
Vil du støtte slumskolen i Jammu? Gaver kan gis til Share Mercy, Alvermarka 43, 5911 Alversund - konto nr. 9791 10 67610
Merk giroen med "Skole - India".
Hvem og hva er SHARE MERCY?

Share Mercy er en uavhengig hjelpeorganisasjon startet på initiativ fra menighetene Credokirken i Bergen og Nordhordland Bibelsenter i Alversund. Med støtte fra enkeltpersoner, menigheter, bedrifter, lag og organisasjoner i Norge ønsker vi å hjelpe mennesker og lindre nød. Arbeidet har pågått i mer enn 10 år, men blir fra 2012 styrket, utvidet og effektivisert under navnet Share Mercy (tidligere: Basics).

 Hjelpearbeid

Share mercy ønsker å hjelpe mennesker med mat og klær, skolegang, hjem for foreldreløse, opplæring og arbeid for fattige, hjelp til syke og katastroferammede, vannprosjekter og så videre. Midler som kommer inn til Share Mercy skal utelukkende gå til arbeid av sosial karakter (bistandsarbeid). Maksimum 15% av midlene kan brukes til administrasjonskostnader. Støtte til vår organisasjon kan gis både som enkeltgaver, gjennom fast givertjeneste (fadderordning) og gjennom personlig engasjemenet på ulike måter.

Arbeidet i India

I byen Jammu i Nord-India ble en skole for barn fra slummen startet opp i 1999, og nytt skolebygg bygt i 2005. Skolebygget er nå sprengt med 350 elever, og en utvidelse av bygget er under planlegging. Et hjem for foreldreløse barn kom igang fra 2007, og et nytt lokale for disse barna står ferdig i 2012. Et sysenter ble etablert våren 2011.

I samarbeid med våre ledere i India er det startet opp en organisasjon (en "trust") med eget styre og organisasjonsnummer der, godkjent av indiske myndigheter. Det har vært en tidkrevende og dyr prosess å få dette til, og det har faktisk tatt oss flere år. Nå som dette er ordnet har vi en unik mulighet til å jobbe over hele India, og penger kan lovlig overføres fra Norge til våre ulike prosjekter der. Dermed ligger alt til rette for å øke innsatsen blant et folk med mange og store behov.

Styret

Share Mercy sitt styre består av 4 personer :

André Mjelstad, Styreleder
David Engebretsen, Daglig leder
Per Ove Berg, Styremedlem
Ole Kristian Askeland, Styremedlem
Hjelp til Syria og Irak
Fersk rapport fra Per Ove Berg

Kjære venner!

Jeg har nettopp kommet hjem fra en reise med sterke inntrykk fra krigens ødeleggelser og alle flyktninger som lider. Vi har fått et oppdrag om å vise Guds kjærlighet i praksis der ondskapen er som størst.

Share Mercy har funnet en veldig god partner i organisasjonen Bring Hope HF. Den ledes av en svensk-kurdisk lege som har etablert et transportsystem fra Europa til Erbil, med stor lokalt lager og distribusjonsnett.

Mosul

I slutten av november var vi sammen ved fronten i nærheten av Mosul og le­verte medisiner og utstyr til en verdi av kr. 270 000. Dette ble tatt hånd om av kristne leger og helsepersonell som behandler sårede soldater og sivile ved frontlinjen mot IS.

Ca. 6 km fra Mosul var jeg med på innvielsen av en lekepark i landsbyen Faizalia (bildene over). Byen hadde vært under IS sin kontroll i to år, og var frigjort ca. tre uker tidligere. Lekeparken var finansiert av kristne, som et tegn på håp til barna som hadde vært under IS' trusler og indoktrinering. En familie på åtte hadde ved en feil blitt drept av en rakett fra koalisjonens bombefly under fri­gjøringen, og midt i sorgen ble lekeparken dedikert til minne om denne fami­lien.

På skolen samlet teamet jeg var sammen med alle barna til sang og drama og gaveutdeling. Det var utrolig rørende å se hvordan barna klemte rundt kose­dyrene de fikk fra oss, og se gleden deres over sangene om Guds kjærlighet og hvordan vi kan leve sammen som venner.

Kobani

Etter flere forsøk lyktes jeg endelig å komme inn i Syria og Kobani. 80 % av byen ble ødelagt under IS sitt angrep, og nærmere 4000 mennesker mistet livet bare i denne byen. Våren 2015 hadde Share Mercy en innsamlingsak­sjon og konsert til inntekt for den lidende sivilbefolkningen. I kurdiske Nord-Irak har vi hjulpet mange flyktningfamilier fra Kobani med husrom, mat og klær ved hjelp av disse midlene, men lengselen har vært også å kunne støtte enker og foreldreløse barn som har blitt værende igjen i selve byen.

Nå fikk jeg møte flere av dem personlig, og kom i kontakt med en lokal orga­nisasjon som bygger opp et barnehjem og behandlingssenter (bildet) for de krigs-traumatiserte barna i Kobani. Jeg fikk veldig godt inntrykk av den kvinnelige lederen. Hun er kurder som har bodd mange år i vesten, men har flyttet tilba­ke for å hjelpe spesielt kvinner og barn rammet av krig og nød.

Ellers var det hjerteskjærende å være til stede under begravelsen av tre «martyrer» som ble drept i kampene mot IS. Det var så mye emosjon, drama, sorg og kampvilje i luften som gjorde stort inntrykk.

Feltsykehus

Behovet for feltsykehus er fremdeles enormt stort. I forbindelse med min 50 årsdag var mange av dere med og gi til dette prosjektet. Vi er fremdeles i forhandlinger i forsøket på å få et bestemt feltsykehus til en rimelig pris. Samtidig er vi i kontakt med en kristen hjelpeorganisasjon med leger og sy­kepleiere som har spesialisert seg på å jobbe nær frontlinjen. De er allerede på plass med personell.

Disse har fått store forsyninger med medisiner og utstyr fra vår partnerorganisasjon Bring Hope, og håpet er at de skal kjøpe dette spesifikke feltsykehuset som står i Norge, da kostnadene ser ut til å bli en god del høyere enn vi i Share Mercy kan håndtere alene.

Branndrakter

I forbindelse med at sølvlaget Brann fotballklubb skal bytte sponsor, har Share Mercy fått en del sett med drakter til flyktningeleirer i kurdiske Nord-Irak. Bring Hope jobber med å etablere fotballskoler i flyktningeleirene, med kjente fotballnavn fra Europa som instruktører. Da er det glimrende å ha Branndrakter til noen av de nye lagene som blir etablert!

Tusen takk for at dere er med og sprer barmhjertighet til disse som er i nød, og som trenger en berøring av godhet for å finne mening og håp for å kunne leve videre! Jeg ønsker dere et godt nytt år, og ser fram til fortsatt samarbeid om dette viktige arbeidet.

28/12/2016/Per Ove Berg

Share Mercy

E-post: post@sharemercy.no

Tlf: 932 56 526; Internett: www.sharemercy.no

Bankkontonr: 9791.10.47245; Org.nr: 987838590

Barna frå slummen får ei ny framtid
Ei spanande reise til India

Vi var 15 frå Nordhordland som vitja India no i november(2016). Kyrkjelyden Nordhordland Bibelsenter har i mange år vore engasjert i bistandsarbeid nord i landet, og føremålet med denne turen var å sjå og fylgje opp dette arbeidet.

India er eit spanande land for oss nord-menn. Alt er så annleis her, og vi fekk høve til å oppleve det yrande folkelivet og den kaotiske trafikken i storbyen Delhi. I Agra fekk vi sjå Taj Mahal, eit imponerande mausoleum frå 1600-talet, rekna som eit av verdas underverk. Vi vitja også «den rosa byen» Jaipur, hovudstaden i staten Rajasthan.

Etter ei togreise på 16 timar var i endeleg framme i Jammu, langt nord i India. Byen er kjent for sine mange tempel. I denne byen har det med støtte frå Noreg vorte reist ein skule for barn frå slummen. Arbeidet vert kanalisert gjennom bistandsorganisasjonen Share Mercy.

Skule for barn frå slummen

Det som starta i det små, utan skulebygg og med nokre få barn, har vakse til ein skule som no har 427 elevar. Eit fint skulebygg er reist i slummen, og ein tredje etasje på dette bygget kom på plass i 2013. Skulebarna får frukost på skulen, og dei får helsehjelp av indisk og norsk helsepersonell. Det har vorte bora etter vatn nær skulebygget, slik at skuleborna har rikeleg med reint vatn.

Då teamet frå Nord-hordland vitja slum-skulen feira dei «barnas dag», og elevane synte fram eit rikhaldig kulturprogram for gjestane. Me fekk sjå tradisjonelle dansar frå India, framført i fargerike drakter som var leigd inn for høvet.

Det er stort å få vera med og gjeva fattige barn frå slummen håp, og ei ny framtid. Støtta til slumskulen vert organisert gjennom ei fadderordning. Målet er at alle barna på skulen skal få eigne fadderforeldre.

Barneheim for foreldrelause jenter

Share Mercy støttar også ein barne-heim i Jammu, der det no bur 17 foreldre-lause jenter. Fleire av jentene har vorte plukka opp frå gata. No får dei mykje kjærleik og omsorg i den nye heimen sin. Å vitja desse jentene, og leika med dei, var ei stor oppleving for oss frå Noreg.

På initiativ frå norske ungdommar er det også sett i gang eit prosjekt for å halda slummen rein. Medan det tidlegare flaut med boss i området, er det no plassert ut store søppelspann, som nokon har fått ansvar for å tømme. Prosjektet har fått namnet «SlumShine».

Eit anna prosjekt som er sett i gang er ein syfabrikk og ein syskule, der kvinner får lære seg å bruke symaskiner. Om lag 15 kvinner går på skulen no. Når dei lærer seg å sy, og får ei eiga symaskin, kan dei gjennom det få ei inntektskjelde for seg og sine familiar. Kvinnene på syskulen viste stolt fram det dei hadde laga.

Ein tur som gav meirsmak

I tillegg til å sjå resultata av bistands-arbeidet, fekk vi også høve til å vitja fleire kyrkjelydar i India, delta på møter og gudstenester, og undervise på bibelskular og kvinnekonferansar.

Då vi var i Amritsar, i staten Punjab, reiste vi ein dag til grensa mot Pakistan. Tusenvis av menneske på begge sider av grensa hadde møtt fram for å sjå det spektakulære vaktskiftet der, så det var ei spesiell oppleving.

Turen til India gav verkeleg meir-smak. Vi fekk sjå og oppleva India slik det er - usminka og ekte - ikkje pynta og tilrettelagt for turistar. Under vårt 10 dagars opphald i India budde vi på ulike hotell, alle med god standard. I tillegg fekk vi oppleve stor gjestfridom frå våre indiske vener, når vi vitja dei i heimane deira.

Størst av alt var det å sjå alle barna som no får hjelp og skulegang, noko som inspirerer til vidare engasjement. Det nyttar å hjelpe!

Bileta fra øverst til nederst: 1)Trafikk i India 2)Frå eit klasserom 3)Elevar som dansar 4)Vi vitjar barneheimen 5)Læraren på syskulen 6)Kvinnemøte i Amritsar 7)På besøk i ein indisk heim

11/12/2016/Kåre Hindenes

Prosjekt SlumShine er i gang

Etter fjorårets teamtur satt vi ungdommer igjen med et ønske om å kunne bety en forskjell. Vi kunne ikke bare ignorere all elendigheten vi hadde sett på turen. Ønsket vårt resulterte i at vi kom fram til at vi ville gjøre noe med det enorme søppelproblemet. Ett år senere har vi nå startet opp vårt eget prosjekt kalt Slum Shine, sammen med indiske ungdommer og myndigheter.

Den 1. april startet vi opp prosjekt Slum Shine. Tilstede på åpningen var det flere høye ledere fra Jammu, og en rekke aviser og tv-kanaler. Det endte opp med at åpningen ble sendt hver time på tre tv-kanaler, og fikk hele 13 avisoppslag. Åpningen var et eventyr i seg selv, med mye oppstyr og mange mennesker. Samlet gikk vi rundt i gatene med store bannere, ungene gikk med plakater, og det ble ropt «Make India, Clean India». Vi støpte ned flere søppelspann, og ryddingen ble satt i gang. Etter åpningen og «paraden» hadde vi et infomøte, der ledere og ungdommer snakket om målet og visjonen for prosjekt. Så langt er det blitt plassert ut 30 søppelspann i området rundt slumskolen, og vi har ansatt tre arbeidere som jevnlig skal tømme spannene. Åpningen ble over alles forventing, og vi kan endelig si at nå vi er et steg nærmere målet.

Marion
Skolebarn får egg til frokost:
Vi starter hønsefarm i India

Som vi fortalte tidligere har vi begynt å gi barna på skolen skikkelig vitamin-frokost på skolen. Dette betyr at vi trenger blant annet mer enn 420 egg hver dag til barna.

 Jeg foreslo for lederen av arbeidet at vi burde starte en egen hønsefarm siden vi trengte så mange egg. Da ville vi kunne skape arbeidsplasser samtidig, så vi kunne starte med salg av egg på markedet. Dette var i november.

Her i januar ringte en norsk bonde og fortalte at han skulle ha stor dag, og ønsket å gi pengene til et jordbruksprosjekt i India. Så nå starter vi opp med hønsefarm i løpet av mars/april. Vi har allerede fått både folk, bygg og område til å starte opp med. Vi har et stort ønske å hjelpe folk med å starte opp egne bedrifter. Dette er også en del av vårt mål med arbeidet.

David, Indiakoordinator og daglig leder for Share mercy

05/03/2014

Prosjekt Slum Shine

En tur som gav mersmak

I påsken dette året var jeg så heldig å ha med meg et ungdomsteam til India. Morten og jeg var sammen med 10 ungdommer. Å reise sammen med ungdommer er ofte veldig spennende. Man vet ikke alltid helt hvordan de opplever de store kulturforskjellene. Men denne turen gav meg virkelig mersmak på å ha med ungdomsteam. Selv om ungdommene er så forskjellige, har de et sterkt ønske om å hjelpe andre. De har også en fantastisk evne å omstille seg og vise empati og omsorg. På en slik tur skjer det ofte noe med verdisettingen vår. Turen var en av de beste turene vi har hatt.

En av de siste dagene var vi i Agra og besøkte Taj Mahal. På veien hjem hadde vi en kjøretur på 3 timer. Da snakket vi sammen med ungdommene og diskuterte hva de ville gjort av endringer hvis de var statsminister i India. Dette ble starten på en 3 timers prat om hvordan hver og en av ungdommene kan utgjøre en forskjell. Under denne samtalen tror jeg mange av foreldrene ville likt å vært flue på veggen. For der kom virkelig hjertet til disse ungdommene fram. Etter denne praten bestemte vi oss for å treffes igjen når vi kom tilbake til Norge, for å planlegge hva vi kunne gjøre.

Prosjekt SlumShine

10 dager etter returen til Norge kom Morten og Matthias med bil fra Oslo for å treffe hele teamet igjen. Her begynte ungdommene å fortelle hvordan de hadde fått helt andre verdier etter Indiaturen, og var mest bekymret for at de skulle bli «normale» nordmenn igjen. «Jeg vil ikke bli vanlig igjen», sa noen. «Vi vil gjøre en forskjell», sa andre.

Etter 3 timers planlegging var planen klar. Ungdommene starter et nytt prosjekt som de har valgt å kalle "Prosjekt SlumShine". Prosjektet går ut på at ungdommene vil samle inn midler i Norge til å kjøpe boss-spann, og fordele de i slumområdet der skolen vår er. Så skal de ansette en arbeider til å tømme boss-spannene daglig.På den måten vil de rydde slumområdet bit for bit. Deretter vil de, på neste tur, samle mange indiske ungdommer, og sammen med de ta et krafttak for å rydde et større område. Der vil også ungdommene på skolen gjøre en viktig jobb. På den måten gir vi et signal om at alle har samme verdi. Ingen er for stor til å plukke boss. Sammen kan vi gjøre en forandring.

Neste plan er å bygge opp aktivitets- og idrettsplasser rundt omkring i slummen, og starte med idrettslag for å engasjere ungdommene som bor der. På denne måten oppgraderer vi slumområdene.

Indere tenner på ideen

Etter dette møtet ringte jeg lederen vår i India. Han tente på planene. Nå har han allerede vært i kontakt med myndighetene og politiske ledere. De tente også på dette. Så nå er vi i gang med "prosjekt SlumShine" ledet av ungdommer fra Norge. Jeg er virkelig stolt av ungdommene som viser et stort engasjement i å hjelpe de som har det vanskelig. Må iveren smitte på oss alle!

Vi håper både næringsliv og enkeltpersoner vil hjelpe disse ungdommene til å oppfylle sine drømmer om å hjelpe de som trenger det, og å utgjøre en forskjell.

Etter sist nyhetsbrev om turen med ungdommene, har vi allerede fått bestilling fra ungdomsgrupper fra flere byer som ønsker å være med.

La oss støtte norske ungdommer, så de kan bety en forskjell for barn og unge som bor i slummen i Jammu!

Hilsen David, daglig leder for Share Mercy

Bildene: 1)Ungdomsteamet som besøkte India i vår 2)Ungdommene er i slummen 3)Glade barn på slumskolen

16/07/2014

Nordhordland Bibelsenter Alvermarka 39, 5911 Alversund
___________________________

Tlf: 902 20 938
E-post: post@bibelsenter.no
___________________________

Konto nr.:
6529 05 14767
Konto nr. misjon: 6529 05 14791